Av og til lurer jeg på om jeg alltid vil brenne slik jeg gjør
Om verden alltid vil gi meg dype daler og høye fjell.
Og hjertet mitt som blir dobbelt så stort når jeg leser vakre ord,
vil det noen gang banke like hardt for noen andre igjen?
Jeg er redd jeg har brent meg ut for kjærligheten.
En stund fremover er det bare sanselige nytelser som kan stå meg nær.
Det er slikt som skjer når man brenner for en mann.
(Men en mann som lar deg brenne,
er verdt det selv når ilden tar slutt)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar