motløs

Jeg skulle gå
hvert minutt skulle jeg reise meg
jeg skulle lukke hjertet mitt
og med den største selvfølgelighet
skulle jeg høflig takke for meg og gå

Jeg skulle gå
Hele tiden mens jeg lo og smilte
Jeg skulle finne styrken min
og med et iskaldt smil om munnen
skulle jeg lukke døren bak meg

Du vet ikke om krigen jeg har med meg selv
og hvorfor jeg aldri får nok søvn.

Frost

Jeg har sparket av meg skoene
og danser med isen
over det som en gang var stabilt
I kveld tar jeg årets første frost som elsker
Mens alle smilene mine blir blå
Og alle ordene mine pyntet med iskrystaller

Forelskelse

Det var muligens en tanke om estetikk
bak døde busker i celofan
Og en klam selvsikkerhet i slkrittene dine
vitnet om din totale uvitenhet om min omtanke
for naturen

For all del; du følger dine konvensjoner
uten særlig spørsmål
Men uten særlig å skjønne hvorfor
smilte jeg like forbannet og tok i mot
både deg og den døde naturen