Avgud

Tilsammen var vi den
androgyne muse
med kurvede hofter
og hvitblonde elver av hår

Smykket med kjettinger
skapte vi spiraler
som ville bringe meg videre
uten de samme feilene

Mens du elsket ilden
varmet jeg med modig gjennom
dine hender
som lære meg celloens mørke sang

(Noen dager er du
enda min falske Gud)

Hverdag

Huden din under dråpene
skum som falt ned rundt føttene våre mens vi lo
og var glatte
mot hverandre
Og mens gåsehuden krøp
under morgenkåpene
ble kaffen sakte kald
mens vi smurte hvert vårt rundstykke

unge hjerter

Du kjenner typen
med myke øyne og smil som smelter rommet
du sitter på andre siden og ser
gjennom halvt diskre posisjon
med kaffen i hendene
og kjenner pikehjertet dunke mot brystet

Egentlig fnyser du av slike
merkelige unge menn
som ser på deg mens de blåser vekk
en krølle fra øynene og smiler bredt
Egentlig fnyser du
og setter ikke pusten fast i halsen

Men du smiler
til gutten med de myke øynene
og kommer på konserten
hvor du ser ham danse hele kvelden
Du skjønner ikke hvorfor du ikke går
Og hvorfor du kjenner til yndlingsbandet hans

Du er enda ung
og kjenner ikke til denne dansen fra før
Men du kommer til å lære
i det han smiler til noen andre
som børster krøllene vekk fra øyne hans
og du står igjen med noe stikkende du ikke forstår