Marsj

jeg har båret merker etter tennene dine
som medaljer
som en soldat på vei hjem
har jeg marsjert nedover gaten
med bar hals
og stolt smil

Det er en krig mange før meg har kjempet
mange kvinner har vunnet
og alltid til slutt marsjert den samme veien
ned gaten
med det samme smilet
og merker etter tenner

Søte orkaner

Jeg tror egentlig
at mens jeg spiser
sukkersøte ord
og gnistrende øyne

Trenger jeg orkaner
for å huske hvem
jeg var
en gang før alt dette

Animus

Tror ikke bølgene
noensinne var høyere
enn når hodet mitt
var begravet i brune krøller

Med sterke grep og avsky.
Hvordan ansiktet ditt
snudde vekk mitt
og jeg druknet i grønne hav

Det var is mot ild
Det truet med å svelge
oss begge

Kaffeflekker

En dag
skal jeg innse at jeg holder pusten
og venter på at jeg skal klare
å spinne virkelighet av drømmer

Jeg venter litt til
før jeg knuser luftslottet mitt
og drømmen om deg
blir til røykringer og kaffeflekker