mandag 8. februar 2010

Ild 2

Av og til lurer jeg på om jeg alltid vil brenne slik jeg gjør
Om verden alltid vil gi meg dype daler og høye fjell.
Og hjertet mitt som blir dobbelt så stort når jeg leser vakre ord,
vil det noen gang banke like hardt for noen andre igjen?
Jeg er redd jeg har brent meg ut for kjærligheten.
En stund fremover er det bare sanselige nytelser som kan stå meg nær.
Det er slikt som skjer når man brenner for en mann.

(Men en mann som lar deg brenne,
er verdt det selv når ilden tar slutt)

Ild

Det er noe eget å svømme i seg selv.
Kjenne på følelsene av å vite hva man vil
og vite at det aldri er fastsatt.
Jeg vil ha deg i dag,
I morgen er jeg en annen,
Men alltid meg selv.

Jeg kjenner meg som ild om kvelden.
Alltid dansende til rytmen av meg selv
og vite at smilet er utrøtt.
Jeg brenner i kveld,
med rufsete hår
og slitne sko