motløs

Jeg skulle gå
hvert minutt skulle jeg reise meg
jeg skulle lukke hjertet mitt
og med den største selvfølgelighet
skulle jeg høflig takke for meg og gå

Jeg skulle gå
Hele tiden mens jeg lo og smilte
Jeg skulle finne styrken min
og med et iskaldt smil om munnen
skulle jeg lukke døren bak meg

Du vet ikke om krigen jeg har med meg selv
og hvorfor jeg aldri får nok søvn.

Frost

Jeg har sparket av meg skoene
og danser med isen
over det som en gang var stabilt
I kveld tar jeg årets første frost som elsker
Mens alle smilene mine blir blå
Og alle ordene mine pyntet med iskrystaller

Forelskelse

Det var muligens en tanke om estetikk
bak døde busker i celofan
Og en klam selvsikkerhet i slkrittene dine
vitnet om din totale uvitenhet om min omtanke
for naturen

For all del; du følger dine konvensjoner
uten særlig spørsmål
Men uten særlig å skjønne hvorfor
smilte jeg like forbannet og tok i mot
både deg og den døde naturen

Avgud

Tilsammen var vi den
androgyne muse
med kurvede hofter
og hvitblonde elver av hår

Smykket med kjettinger
skapte vi spiraler
som ville bringe meg videre
uten de samme feilene

Mens du elsket ilden
varmet jeg med modig gjennom
dine hender
som lære meg celloens mørke sang

(Noen dager er du
enda min falske Gud)

Hverdag

Huden din under dråpene
skum som falt ned rundt føttene våre mens vi lo
og var glatte
mot hverandre
Og mens gåsehuden krøp
under morgenkåpene
ble kaffen sakte kald
mens vi smurte hvert vårt rundstykke

unge hjerter

Du kjenner typen
med myke øyne og smil som smelter rommet
du sitter på andre siden og ser
gjennom halvt diskre posisjon
med kaffen i hendene
og kjenner pikehjertet dunke mot brystet

Egentlig fnyser du av slike
merkelige unge menn
som ser på deg mens de blåser vekk
en krølle fra øynene og smiler bredt
Egentlig fnyser du
og setter ikke pusten fast i halsen

Men du smiler
til gutten med de myke øynene
og kommer på konserten
hvor du ser ham danse hele kvelden
Du skjønner ikke hvorfor du ikke går
Og hvorfor du kjenner til yndlingsbandet hans

Du er enda ung
og kjenner ikke til denne dansen fra før
Men du kommer til å lære
i det han smiler til noen andre
som børster krøllene vekk fra øyne hans
og du står igjen med noe stikkende du ikke forstår

Marsj

jeg har båret merker etter tennene dine
som medaljer
som en soldat på vei hjem
har jeg marsjert nedover gaten
med bar hals
og stolt smil

Det er en krig mange før meg har kjempet
mange kvinner har vunnet
og alltid til slutt marsjert den samme veien
ned gaten
med det samme smilet
og merker etter tenner