unge hjerter

Du kjenner typen
med myke øyne og smil som smelter rommet
du sitter på andre siden og ser
gjennom halvt diskre posisjon
med kaffen i hendene
og kjenner pikehjertet dunke mot brystet

Egentlig fnyser du av slike
merkelige unge menn
som ser på deg mens de blåser vekk
en krølle fra øynene og smiler bredt
Egentlig fnyser du
og setter ikke pusten fast i halsen

Men du smiler
til gutten med de myke øynene
og kommer på konserten
hvor du ser ham danse hele kvelden
Du skjønner ikke hvorfor du ikke går
Og hvorfor du kjenner til yndlingsbandet hans

Du er enda ung
og kjenner ikke til denne dansen fra før
Men du kommer til å lære
i det han smiler til noen andre
som børster krøllene vekk fra øyne hans
og du står igjen med noe stikkende du ikke forstår

Marsj

jeg har båret merker etter tennene dine
som medaljer
som en soldat på vei hjem
har jeg marsjert nedover gaten
med bar hals
og stolt smil

Det er en krig mange før meg har kjempet
mange kvinner har vunnet
og alltid til slutt marsjert den samme veien
ned gaten
med det samme smilet
og merker etter tenner

Søte orkaner

Jeg tror egentlig
at mens jeg spiser
sukkersøte ord
og gnistrende øyne

Trenger jeg orkaner
for å huske hvem
jeg var
en gang før alt dette

Animus

Tror ikke bølgene
noensinne var høyere
enn når hodet mitt
var begravet i brune krøller

Med sterke grep og avsky.
Hvordan ansiktet ditt
snudde vekk mitt
og jeg druknet i grønne hav

Det var is mot ild
Det truet med å svelge
oss begge

Kaffeflekker

En dag
skal jeg innse at jeg holder pusten
og venter på at jeg skal klare
å spinne virkelighet av drømmer

Jeg venter litt til
før jeg knuser luftslottet mitt
og drømmen om deg
blir til røykringer og kaffeflekker

blomsterfrø

Kjenner varmen som åpner noe helt nytt
Tenke tanker uten begynnelse og slutt
med en hage i magen
og fregner på nesen
ble skuffen med regninger
absurd og full av blomsterfrø

Pusterom

I kveld var hun bare en av mange
flytende på musikken
hun var stille vann
gnistene hadde hun lagt hjemme
og med et slitent smil ga hun opp
hun slukket ilden som hadde brent for kraftig
og tenkte på en pike fra lenge siden
som hadde danset barfot i gresset
vitende om at hun var akkurat den hun var
helt ut til fingertuppene